Innovativt bo-og opplevelsessted

Træna, lengst ut på Helgelandskysten utvikles hver dag. Nå planlegger vi for neste puslebit for et levedyktig samfunn: Et innovativt bo-og opplevelsessted.

«Målet er å være det desidert kuleste øysamfunnet, tufta både på naturverdier, historia, og innovasjon for framtidige generasjoners behov og livsførsel. Træna ligger ikke langt unna alt. Tvert imot: Det er her det virkelig skjer.»

Et innovativt bo-og opplevelsessted

Vi vill satse på  et innovativt bo-og opplevelsessted som kombinerer både museum, kultur, spa, naturopplevelser, overnatting og jobb – et sted man kan dra både for å ta fri fra jobb, eller finne roen til å jobbe intensivt samtidig som man har alt man trenger for å kunne slappe av mellom slagene rett ved fingertuppene.

Målet er ikke mindre hårete enn å bli et referansepunkt for hvordan man kan drive bærekraftig turisme drevet på kultur og opplevelser samtidig som fungerer som en inkubator for kreative sjeler og bedrifter som ønsker et sted å gjøre et prosjekt på.  Juveler i utkanten, som Træna, har en naturlig attraksjonskraft. Vi trenger å satse på både overnatting og opplevelser for at det skal være mulig for folk å oppleve øysamfunnet hele året.

Open Call – prosjekt for reiseliv, destinasjonsutvikling og samfunn

  • vi søker investorer eller aktører som ønsker å satse på Træna innen opplevelsesnæring
  • vi hjelper lokale eksisterende aktører som vil utvikle sin virksomhet videre
  • vi setter sammen aktører utefra og aktører fra lokalsamfunnet som kan matches for å samarbeide
     
     

VI SØKER INVESTORER

Selvfølgelig skal vi satse på noe som ikke er bare for gjester og besøkende, men også for lokalbefolkningen. Noe som kan lokke alle typer folk til øya, og bygge videre på erfaringene fra Artist og Business in Residence-programmet såvel som vår Trænaestival og fra andre kulturaktiviteter.

Sastninger/Innehold:

  • Spa
  • Museum / Galleri
  • Overnatting: Hytter/Hotellrom
  • Ateljé / studios – Artist in Residence
  • Kontorlokaler / Workspace – Business in Residence
  • Mat / Kjøkken /Bar /Bistro – Chefs in Residence
  • Konferanse/Møteplasser –
  • Uterom / naturrom
  • Øvrig / Annet +++

 

Træna Urban Lighting

Hvordan kan lys påvirke stedsutvikling?

Under 2017-2018 gjennomfører Osram et pilotprosjekt med lyssetting av fem forskjellige områder på Træna. Kirken, kapellet, lekeplassen, museumshagen og vanntårnveien skal i løpet av høsten og vinteren stå i nytt lys.

Osram ønsket å teste virkningen av lyssetting hvor menneskene settes i sentrum og søkte etter plasser å prøve dette. Træna ble det opplagte stedet å gjennomføre piloten. Træna med sin beliggenhet på polarsirkelen hvor det er lite naturlig lys på vinterhalvåret, gir en særegen mulighet til å prøve ut hvilken påvirkning forskjellige lysanlegg har på stedet og innbyggerne som bor derPilotprosjektet har fått navnet Træna Urban Lighting og skjer gjennom ordningen Business in Residence. Alle installasjoner gjennomføres i samarbeide med Sinus Sandnessjøen som generøst sponser all montering.

  • Hvordan kan man integrere brukermedvirkning ved prosjektering av lysanlegg i det offentlige rom?
  • Hvordan kan man oppnå best mulig belysning for innbyggeren og samtidig begrense lysforurensingen til et minimum?
  • Hvilken virkning har belysningen på bruken av et byrom?
  • Hvilke kvaliteter kan belysningen tilføye eller fjerne fra en plass?

Det er disse spørsmålene som er grunnen i pilotprosjektet, og Træna blir det levende laboratoriet for å gi svar, teste ut løsninger og kanskje stille nye spørsmål.

 

Medvirkning og testing

Osram Urban Light Project Træna from Govertsen Film on Vimeo.

 

Medvirkning er en sentral del av prosjektet. Alle plasser som er valgt ut at belyses, er basert på innspill fra workshops og møter med lokalbefolkningen. Under vinteren er det disse 5 plassene som får nytt lys:

  • Træna lekeplass blir belyst med farget lys, valgt ut av skolens barn og unge. Her har det lenge manglet lys, hvilket gjort kvelds- eller vinterlek vanskelig.
  • Petter Dass kapellet ble valgt ut fordi det er et landmerke i Træna og en naturlig attraksjon for mange besøkere og innbyggere. Kapellet får fasadebelysning, hvilket gjør at plassens monumentale følelse kan oppleves også i den mørke årstiden.
  • Træna Kirke er med sin plassering mitt i sentrum en viktig møteplass, og med lyssettingsprogram vil plassen gi en varm velkomst fra alle håll.
  • Museumshagen ligger inntil kirken, og er Trænas lille «park». Den brukes av barn i skolen, og sommerstid av mange museumsbesøkere og turister. Ved å lyse opp tre og bergvegger vil plassen også kunne brukes i vinteren.
  • Foruten de som vises på bild, blir det også sensorstyrt gatelys på veien opp til vanntårnet. Dette vil lyse kun når det er bevegelse langs veien. Det betyr at den populære veien opp til vanntårnet, som ofte brukes av folk som går tur eller trimmer, vil bli enda mer egnet for turer i vinterstid.

Øvrige aktiviteter i prosjektet

Prosjektet har pusset opp venterommet på kaien og gjort det til en «metrostasjon». Der kan man vente på «havmetroen» og slå av en prat under lyset av en undergrund-skilt.
Til Vinterfestivalen Ta Træna med Storm planlegges et lys-seminar hvor fagfolk og andre interesserte vil bli invitert til foredrag, lys-stunts, og andre lysopplevelser.

En film er ved å tas opp, og skal vises på Norsk Opplevelseskonferanse i november 2017. Der blir det også foredrag om prosjektet.

 

Følg med!

facebooksiden vår vil løpende informasjon og dokumentasjon fra prosjektet bli lagt opp. Også tilbakemeldinger fra innbyggere, som er en viktig del i prosjektet vil høres her. Du kan også følge oppdateringer på instagram under hasjtaggen #trænaurbanlighting

 

Media & formidling

Innlegg på Norsk Opplevelseskonferanse 2017 

RanaBlad Storsatsing på lys skal gi øysamfunnet ny glød 24 sept 2017 (pdf her)

Bloggintervju «Alt lys på Træna når Osram er business in residence»

Helgelands Blad, 19. juli 2017

Bo i telt på Træna

Stadig flere besøkere velger å bo i telt når de besøker Træna. Det finnes dessverre ingen offisiell camping i Træna (enda), men enkelte fasiliteter er tilgjengelige og det er fullt mulig å sette opp telt i utkanten på øyene.

På Husøya finnes flest fasiliteter, så det er mest komfortabelt å campe her. Trænafestivalens campinganlegg er funksjonelt hele sommeren (15.juni-15.august), og her kan man dusje, bruke toalettet og få seg vann. Anlegget er ikke bemannet, så her er det bare å komme og gå som man vil gratis,  så lenge man er flinke og rydder etter seg. Det er også på Husøya man finner dagligvarebutikk, café og pub. Her finnes det også to gapahuker, hvor det er trygt å grille.
Rundt festivalanlegget er det store gressletter hvor det er lett å sette opp telt, men om man vil campe nærmere havet er det også mulig. På vestsiden av øya ligger man nær havet og har flott utsikt til fjellene og midnattsola. Det meste av vest-og sør-sida av øya er villmark, så her kan man sette opp telt hvor man vil.

På Sanna finnes færre fasiliteter, men øya er fantastisk naturskjønn. Her kan du bo på stranda eller i fjellheimen, nær befolkning eller helt isolert. Det vanligste er å campe i området mellom kirkegården og stranda – her er det slett mark, man er nær stranda, og på kirkegården like ved kan man fylle på vannflaska. Om man vil være for seg selv er det også veldig flott å telte på yttersida i vest, bak trænafjellene – her er er det helt folketomt og man kan nyte midnattsola fra ettermiddagen til sent på natt.
På Sanna finnes det et grendahus, hvor man kan få seg vafler og kaffe, og sette seg under tak (og vekk fra knotten). Toalett kan man finne på grendahuset, og på venterommet ytterst på moloen, hvor den lokale hurtigbåten legger til. Husk å gå på butikken på Husøy før du reiser, da det ikke finnes butikk på Sanna!

Se her for info om transport mellom øyene.

Det er også mulig å ta lokal hurtigbåt til Selvær, Sandøy og Holmen og campe her. Her er det få fasiliteter, men om man vil ha en virkelig særegen opplevelse er disse øyene virkelig en unik opplevelse.
Selvær; Har bra kommunikasjon med de andre øyene og fastlandet, med både hurtigbåt, ferge og lokal hurtigbåt. Her finnes også en liten butikk som er åpen mandag, onsdag, fredag og lørdag. Selvær har ca. 50 fastboende.
Holmen; Kun feriehus, og få fasiliteter. Flott, stor strand, og man kan finne rent drikkevann på kirkegården.
Sandøy; Kun feriehus, og få fasiliteter, her finner man også en flott strand. Grillplass ved «vala» midt på øya, eller ingen fasiliteter.

NB! På de tre sistnevnte øyene blir det driftet med ærfugl og dunsanking – så spesielt i perioden april-juni ber vi om at besøkende er varsomme og oppmerksomme på ærfugl-hus langs havet. Ærfuglen trives rundt mennesker, men kan bli forstyrret hvis det blir mye støy og folketrafikk.
(kart med oversikt kommer etter hvert)

Træna Kirke

Helt siden de første bosetterne kom til Træna for 9000 år siden, har kirkested vært en viktig del av samfunnet i årene som er gått.

Det vites ikke sikkert når den første kirka i Træna ble bygd, men det finnes skriftlige kilder så langt tilbake som 1589 (Trondhjems reformats) som nevner «Treens Korshus». På Husøy ligger dagens kirke, den ble bygd i 1773 under ledelse av kaptein Isak Jørgen Coldevin. Kirka er en av bygdas eldste bygninger. Noen av gjenstandene i kirka er eldre enn fra år 1773, da de ble flytter fra den gamle kirka til dagens kirke.

I Træna kirke samles Trænaværinger til dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser utenom de månedlige gudstjenestene. Kirka blir også brukt som konsertarena et par ganger i året, da spesielt under Trænafestivalen.

Kirka ligger sentralt til i bebyggelsen og er et godt synlig landemerke på øya. Kirka har sommeråpent samme tidspunkt som Træna museum, Træna Turistkontor og Petter Dass-kapellet. Kirka er ikke alltid bemannet, så det bes om varsomhet når man er i kirka – inngang er gratis.

Omvisning

Nytt av sommeren 2017 er at det blir fast omvisning i kirka hver onsdag kl. 14:30 i en periode om sommeren, fra 20. juni til 20.juli.
Det kan også tas kontakt med kirkevergen på tlf +47 91 69 81 15 for å avtale andre tidspunkt for omvisning.
Omvisning er 50,- per person – annen pris kan avtales ved store grupper.

Arrangementer i kirka sommeren 2017

15. juni – 18:00: Åpning av turistsesongen, med Turistkontoret og Træna museum
17. juni: Kirken vil være stengt på formiddagen i anledning bryllup
3.-8. juli: Kirken vil være stengt hele uken i anledning Trænafestivalen

Mer info kommer

The Northern Seaweed Company

Tangsatsning på Træna får 3/4-millioner kroner i støtte av Innovasjon Norge

Den 10 april 2015 reiste The Northern Companys gründer Zoe Christiansen til Træna for første gang. Bakgrunnen til reisen vær en nysgjerrighet til den Helgelandske kysten og til havets ressurser. Træna lengst ute av øyene hadde nettopp startet et utviklingsprosjekt og inviterte til en tverrdisciplinær workshop: Tenk Træna. Christiansen holdt ett inspirasjon innlegg om hvordan noe så hverdagslig som tang kunne bli en fremtidsnæring.  Under rubrikken: ”Er tang Nordens nye paste?” fikk hun både skeptiske tilbakemeldinger og nysgjerrige interessenter.

Presis to år senere, den 10 april 2017, har det skjedd en hel del. Da kommer brevet fra Innovasjon Norge med tilsagn på 3/4-million kroner for etablering av The Northern Seaweed Company på Selvær i Træna.

Siden workshopen og det første møtet med Træna, fikk Christiansen på alvor smaken for Træna. Hun søkte om opphold til Trænas Artist in Residence og fikk et lite næringstilskudd fra kommunen for å undersøke mulighetene til etablering. Deretter har det vær et hart jobb for å gå fra tanke til handling. Etter avtale om å ta i bruk et gammelt fiskemottak kunne en testproduksjon starte. I dag er produksjonen inne på sin andre sesong. CA 10 medarbeidere er engasjert i selskapet som driver høsting, tørking, frysing og distribusjon. Sesongen varer fra april til juni og målet om å høste 20 tonn tang gjør at alle må stå på fra morgen til kveld. Men det handler ikke bare om å jobbe hardt.


Foto: Alex Asensi

-” Vi må følge naturens egne premisser” sier Zoe Christiansen. Høsting av tang skjer på en bæredyktig grunn, slik at vi sikrer en god gjenvekst. Dessuten må vi forholde oss til flo og fjæra, så vi kan få veldig morsomme timeplanlegginger.

Det er tydelig at dette er en næring med høy grad av håndverk med respekt for stedet og for naturen.

Satsingen betyr at tangprodukter fra Træna nå selges til restauranter og butikker rundt om i gourmet-Norge, til Sverige og i løpet av sommeren også i Danmark og Tyskland.

– Vi kommer nettopp fra en messe med Werners gourmetservice i Sverige. Der har de kommet et skritt lenger med å implementere tang i maten, forklarer Paul Kristian Thoresen som er forretningspartner og medeier i produksjonsselskapet The Northern Seaweed Company. Men om det er noe land som har ressursene, så er det Norge, legger han til.

Thoresen er en av dem som har vært med å investere tangprosjektet og som laget søknaden til Innovasjon Norge. Han og de andre aksjonærene gledes nå av at så mange ser potensialet i denne næring.

Og effektene er ikke kun i det egne selskapet – det handler om å skap arbeidsplasser lokalt og samtidig bidra til en mer bæredyktig matforsyning globalt.

På fredagen 5. mai vær det stopp i produksjonen ett lite slag, for å feire en viktig milepæle sammen med en annen lokal etablerer. Træna Arctic Fishing er et overnattingssted med fiskeopplevelser i sentrum, som nettopp etablert seg på Selvær. Hovedeieren er også aksjonær i tangforetaket. Fellesmarkering for de begge næringsetableringene ble storstilet og omtrent 70 personer møtte opp for å smak på havets goder.

Foto: Alex Asensi

 

Træna Pride

Træna Pride har som mål å sette fokus på LHBT i lokale småsamfunn. Vi arrangerer Træna Pride under Trænafestivalen og ønsker alle med og uten legning hjertelig velkommen til å feire friheten til å elske den man elsker fordomsfritt og vakkert!

Facebook: 

https://m.facebook.com/trenapride/

Twitter:

https://twitter.com/tranapride/

Kontaktperson:

Helmer Langskjær
tlf: 960 16 560

Ledig stilling

Ledig stilling_pedagogisk leder barnehagen

 

En hilsen fra Træna

I løpet av året er det mange som er på Træna og opplever de ulike årstidene, skiftningene i lys og vær. Her samler vi brev fra noen av disse personene som har lyst å dele med seg! Her er Rigmor Johanne Mogårds fjerde og siste brev, sen sommer eller tidlig høst.

 

Høstbrev til Træna 2017:

Stem på havet

«Stem på havet» skrev poeten Harald Sverdrup, opprinnelig fra Lofoten, i diktet «Stemmeseddel». Et par uker etter valget tenker jeg, at uansett parti, er havet, det store blå som utgjør mesteparten av vår lille klode, verd vår omtanke, midt blant kortsiktige valgløfter. Kloke folk på Træna gjør det sikkert, avhengig som de / vi er av det havet har å gi. Jeg håper at de som nå får et folkelig mandat til å styre vårt lille, rike Norge, tar til vettet og bruker sin forstand til å ta vare på blåmyra, «mora vårres» som andre kaller den. Hvis havtemperaturen overstiger 26,5 grader, får vi slike orkaner som har herjet i Mellom- og Nord-Amerika. Vi her nord er mer beskyttet, men får mer voldsomt regn, som fører til skader på natur og eiendeler.

At havene flyter over av plastsøppel, er en annen skremmende nyhet. Men plasten finner også fram til våre viker og strender. Jeg spurte en gang en trænanabo om å få en isoporkloss som lå slengt langs veien, som jeg hadde bruk for. «Den ska’ du bærre ta», sa fiskeren, «det er sånn som måsen èt utpå bankan, og som han sprekk av». Eter måsen isopor? Tar han feil, som kvalen som hadde magen full av plastposer? Vi grøsser, sender måsen og kvalen vennlige tanker, – og går i gang med å rydde strender, bruke mindre plast, og resirkulere det vi ikke har bruk for.

Jeg har sterk tilknytning til Træna der jeg er født og oppvokst. Tanken dit har kort vei, likeså til den fantastiske gjengen som brukte krefter og fritid til å kjempe for Trænaruta, i Oslo. Å gå på hovedgata (oppkalt etter en svensk konge) i byen her jeg bor, iført rød jakke med «Veien til Paradis» på ryggen, og be folk om å støtte aksjonen «Bevar Trænaruta», – en stor opplevelse! Den minnet om da jeg i 1972 så teaterstykket «Det e her æ høre tel» fra Hålogaland teater på Chateau Neuf, sammen med mange innflytterstudenter. Stykket handlet om fraflyttingsspøkelser og folk som ikke ga seg over for skrømt og søringa. Der gjenkjente jeg ho Elly i Kamshågen, han Ole i Kverneset og andre kjenninger, i Oslo!! Tror det var første gangen at veien heim fra Oslo til Træna kjentes kort. I høst møtte jeg gamle kjente fra folkeskolen, nye voksne med trænarøtter, noen lurøyfjæringer, alle med samme mål for øye, å bevare Trænaruta. At mange vi snakket med hadde hørt om Træna, eller vært der, på festival eller annen anledning, var interessant. Andre hadde røtter i andre kystsamfunn, og gjenkjente problemet: de er truet med nedleggelse av båttransporten. Veibygging og ferje- eller annen båttrafikk settes opp mot hverandre. Som i Ofoten, og i Lofoten. Kampen for å ta vare på distrikts-Norge er ikke ny. Trænaruta fortsetter, ser det ut til. Nå gjelder det å få gode løsninger for Selvær.

Nyhetsbildet fra nære og fjerne strøk på kloden er mildt sagt blanda drops nå. Mange er redde for framtida og for våre samfunn. For ikke å bli for oppskremt av forskrudde lederskikkelser i mektige posisjoner, er det trøst og ro å finne i det helt nære, «den lilla värden», som Ingemar Bergman kalte den. Trænværinger har kanskje utsikten mot fri havshorisont i vest og nord, mot fine fjellkonturer i sør og øst, og dramatiske skyer på flukt fra sørvesten. Akkurat nå ser jeg grå himmel mellom greinene på den gamle grana utenfor vinduet mitt. Naturen her er ennå grønn. Det var nylig høstjamndøgn, og et kjølig drag i lufta forteller at høsten er på vei. Det er kaldt å snekre ute. Godt med peisvarmen inne. Er vi heldige, har vi nære og kjære mennesker som trenger å bli sett, som vi kan møte blikket til, og finne oss sjøl i. Gleden og kjærligheten i det helt nære er også en del av naturen, den vi har inni oss, som får liv når den deles med andre mennesker. Uansett hvor vi er på kloden er det like kort vei til himmelen, tenker poeten i meg i gode stunder. Også på Træna, vårt Paradis, trenger man kanskje å bli minnet på det iblant. En ordentlig poet sa en gang at «uansett hva som hender med jorda vår i morgen, vi jeg gå ut og plante et tre i dag». Også jorda på øyene er ressurser som kan gi levebrød og mat til nye generasjoner.

Kjære trænværinger: Plant trær, bad i havet, dyrk poteter, ta vare på hverandre, på vennligheten, på egen historie – men ikke la landskapet gro over av trær. Husk at øyene før bare hadde ei og anna rognebusk å by på! Forresten har den nok å gjøre med å produsere røde bær nå, leser jeg. For både kjærlighet og jord må pleies for å gi plass til mangfoldet i menneskelivet, – og for å bevare utsikten.

Og sammen må vi ta vare på det store havet!

 

Oslo, september 2017.

Rigmor Johanne Mogård

 

 

 

LES TIDLIGERE BREV HER NEDENFOR

 

Vårbrev til Træna. 2. Juni 2017

 

«Det spire og gror i landet» (H. Sivertsen)

Omsider er den her, den beste årstida. Jeg kjenner meg iblant som en kalv fra min barndom på Moen, yr og spretten ute i hagen, der jeg svinger riva, fjerner rask og rusk, og gledes ved den første hvitveisen i skogsbakken vår. Jeg tenker iblant på min mor, som stelte dyrene på gården heime, melket kyrne, og sendte smøret til Helgeland Smørlag på Mo. Hun var medlem av Nord-Norges melkesentral, som av alle ting eide hybel på Sogn studentby i Oslo på 60tallet. Tanken var vel at de skulle gjøre sitt til at nordnorsk ungdom fikk bohjelp i storbyen når de startet en universitetsutdannelse. – En takkens hilsen til min arbeidsomme mamma og de andre framsynte nordlendingene! Jeg startet min botid i Oslo på melkesentralens hybel, men ante ikke da at jeg skulle bo i eget hus med hage noen kilometer lenger vest. Der spirer nå ei rot fra honningblomsten til mamma, blåmann fra Trygve sin hage, hvite dupper fra tante Julla, og bjørnerot fra Vivian. Slik har også hagen min noen kapitler med røtter på Træna. – En hage er også ei minnebok.

Tilbake til nåtida. På Træna går folketallet tilbake, leser jeg i Helgelands Blad. Hva skjer, spør jeg meg selv. Og tror jeg vet svarene, i hvert fall to. Norge har en distriktspolitikk som ikke kommer småsamfunnene til gode. Vi sporer lite distriktspolitikk bak enorme utbygginger av alle slag i gamle Viken, Oslo-området som vi sier nå. Penger pløyes ned her, – som om alle skal eller vil flytte hit. Træna er på mange måter et unntak, med store og synlige offentlige investeringer på og mellom øyene. Men samtidig skjer det ting som skaper uro i en befolkning, endringer i kommunikasjoner, krangel mellom naboregioner om viktige ting som sykehus og flyplass, plassering av høyskolen. Den liberalistiske økonomien gjør at næringslivet er sårbart for oppkjøp og forandringer i eierskap. Jeg er imponert over de mange løft som gjøres på Træna for at folk skal trives, ha et utkomme, og være stolt av, og ha glede av sitt lokalsamfunn. Men små samfunn er kanskje mer enn de større avhengig av hvordan innbyggerne trives med hverandre, klarer å løse uenigheter, og den tonen man møter sine medboere med. Slike ting er like avgjørende for trivsel og pågangsmot som storsamfunnets interesse og vilje til å prioritere en mindre kommune.

Å være trænværing i sjela, ha hus og sterk tilhørighet i kommunen er en skatt. Hver eneste tur på butikken styrker denne tilknytningen, gjør meg stolt og glad over å være (om en utflyttet) trænværing! Folk er hyggelige og varme, møter meg med et smil. Johannes omkved er hver gang vi møtes: «Det e så trivele når det e folk på Moæ!» Tusen takk til deg, Johanne, jeg blir like glad hver gang! Kan hende jeg her beskriver noe av det som gjør det godt å bo på Træna? At det er denne type klem trænværingene har tradisjon for å gi hverandre når de treffes langs veian eller andre steder? Haldis Moren Vesaas skriver i diktet Ord over grind : «Så lenge eg veit du vil koma iblant, som no over knastrande grus,og smile glad når du ser meg stå her, vil eg ha ein heim i mitt hus.»

Å ha sin egen heim, vennskap og trygghet mellom naboer, føle anerkjennelse og mening, er noe av det som skal til for å ha en god psykisk helse. Og det gir det man kan kalle bolyst.

Måsen er vel snart ferdig med eggklekkinga nå, likeså de andre trekkfuglene som må nordover for å lage unger. Jeg selv føler slektskap med trekkfuglene, MÅ nordover når det går mot sol og sommar. Snart er jeg på tur, og jeg gleder meg til å møte storslekta Mogård og Fjellgaard (fra Lovund) som består av mange på trekk nordover som somrene! Vi sjåast på Træna!

2.juni 2017.

Hilsen Rigmor Johanne Mogård

 

 

 

 

Hilsen i vinterlys

Joda, lyset er som det pleier i februar, – grått, i blant blått, enkelte gyldne striper i kveldinga over Østlandsnaturen. På besøk i Tromsø nylig var det aller mest grått, men noen cm snø gledet alle som kunne bevege seg ute. Snøen varte i ca ei uke før den regna bort. Og grålyset ble mørkere. Langs land lå store og små fiskerbåter, mens stormkastene fauk over yttersida av Kvaløya. Nord-Norge og Vestlandet plages rett som det er av uvær. Sånn har det vel alltid vært, det er normalt. Også på Træna. Havfolk tar hensyn til været.

En dokumentarfilm på den internasjonale filmfestivalen i Tromsø vekket særlig interesse. «Atlantic» tok oss med til kystene av Newfoundland, Irland og Norge, til Vesterålen. De to første hadde mistet tilgangen til de kystnære torskefiskeriene, dels pga overfiske, dels ved å gi bort råderetten til EU i bytte med gode markeder for landsbruksvarer. Norge har fortsatt bedre styring over sin fiskerettigheter – enn så lenge. En begeistret vesteråling fortalte på utmerket engelsk om gleden ved fiskeryrket, samtidig som han frykta konsekvenser av oljeleting og -utvinning på sokkelen på yttersida. I samme område der han drev fisket sitt.

Trænasamfunnet lå i bakhodet mitt mens filmen gikk. Norge sa Nei til EU i 1972 og 1994, torsken ble ikke helt borte da myndighetene valgte å lage kvotesystem for å ta vare på torsken før stammen mistet sin bærekraft. De mest optimistiske fortellingene om torsken var norske, men oljeleting og -fangst i havet rundt Lofoten og nordover er en trussel for høstingen av den våtmarka som havet er.

Det ligger snø mellom grantrærne i Nordmarka nå. En utflyttet trænværing er glad i skiturene etter jul, dvs når føret er greit. Men øret er vart for lyden av fugl på denne tida. For noen dager siden så jeg hakkespetten i toppen av en stolpe full av ledninger. Han, – ja det var vel en hann?- markerte revir med ivrige pekk med nebbet, og lønnlig håp om at ei egna dame ble oppmerksom på staskaren. Jeg tror nok han var litt tidlig ute med flørtinga si. – Tankene mine fløy som fuglen mot nord, jeg lurte på om tjelden hadde vist seg i fjæra ved rorbuene til Tove. Han pleier jo å komme i midten av februar, – hvis ikke sørveststormene fra Atlanteren har jaga han på avveie. Han kommer nok, tenker jeg. En gang traff jeg på en tjeld i Egypt, langt sør i Nildalen. Jeg ba han forte seg nordover, der er de fineste damene. – En fabel, et eventyr av de helt store, er disse fuglene som finner veien til kjærlighetslandet i nord, og i løpet av få måneder rekker alt: fly halve kloden på langs, finne kjæreste, lage reir, egg og unger, som klarer å finne rett kurs mot sør før de gjentar syklusen året etter. Kanskje er tjelden å sammenligne med en nordlending med uhelbredelig heimlengsel? Utenpå ligner han forresten litt på hakkespetten.

En annen trænværing sa nettopp at Oslo ligger så usentralt til. Tja, det kommer no an på. Sei eg. En fredagskveld i februar-Oslo kan du oppleve noen fine hjeller i blålyset, opplyst av blaff fra mange bålpanner. Du kan høre sang fra havet, fra hvaler og andre undersjøiske dyr på norskekysten. Og er det for kaldt ute, kan du gå inn og varme deg i ei badstue, eller få deg noe å drikke i møbler som ligna veldig på stua hennes tante Lilly i Kverneset på 60tallet. Jeg finner kort med bilder tatt av ho Alma i Sandøyen, og bak disken står det ei ung dame som sier hun er fra Træna. Vi ser på hverandre, og trekker fort opp linjene mellom oss. I SALTprosjektet kan ALT skje, tenker jeg. Avstanden til Helgeland blir liten, Oslo ligger slett ikke avsides. Og sender samtidig en hjertens takk til de som fant på dette.

I forrige brevet hilste vi med kloke ord av Erik Bye. Hvor drar vi så etter å ha smakt på saltet fra havet i Nord? Jo, til konserten «Varig vind», der Lars Klevstrand synger og forteller om samme Erik. Det Lars ikke nevnte, men som jeg vet, var at sangen «Hildringstimen» ble skrevet etter et NRKbesøk på Træna i 1966. Fiskerneven som hilser seileren fra sitt rorhusvindu, tilhører mannen til ho tante Lilly, han Alfred i Kverneset, som forgyllet hjemreisen til en kar med stor kjærlighet og omtanke for kystfolk. Nysgjerrige finner møtet mellom Erik og Alfred på Internett, på NRK Nordland i dag. Begge er døde, men de etterlater seg spor, fortsatt synlige for de som lurer på hvem de selv er, eller stammer fra.

Jeg hilser på nytt til Trænafolket i kanten av storhavet, og låner ordan til Arvid Hansen fra Senja, som bedre enn jeg beskriver den forunderlige følelsen februar kan gi den som lytter til naturen en stille, sein ettermiddag i mørtninga. Hør… Vi gleder oss til våren som er på vei, ennå langt, langt der sør.

Det fainns ei glea, det fainns en fryd

som signa en fatti kveill:

En vår i fjæra, en vår av lyd!

No plystra dein føsste tjeil!

14.02.2017
Rigmor Johanne Mogård

—-

uten-navn

Høstblikk på Træna

Synet er en fjernsans, sies det. Vi henter inntrykk fra langt borte, vi trenger ikke den nære fysiske kontakten for at det skjer. Træna er mitt heimsted, og forblir det, selv om jeg har bodd mesteparten av livet andre steder. De fleste av mine forfedre og –mødre på farssiden bodde her, og er begravet her. Jeg selv er og blir en trænværing, med Træna i ryggmargen, og fjellene stemplet i min visuelle hukommelse.

De fleste dagene mine er Træna et sted i det fjerne. Hvis jeg sitter i et fly mot nord, passer jeg på å sitte på venstre side av kabinen for å se etter se kjente fjellene. For å sjekke om de fortsatt ligger der? Denne november er jeg her på Husøya, på Moen og pusler rundt gamle hus. Ser jeg opp ett øyeblikk, får jeg øye på en vakkert grå-rosa himmel mot nordaust. Jeg ser Burshågen med minnestøtta, den hvite kirka, ei mast som formidler telesignaler og annet jeg ikke forstår meg på, og mange hus der det bor folk. Jeg ser et svært skip som ubegripelig nok er en fiskebåt, hører sjauen av måse med middagsmat i sikte. Jeg kjenner ikke lukta av silda som pumpes i land, men lukt av fuktig jord, og svak lukt fra fjæra, av havet.

Snur jeg meg mot venstre, ser jeg mitt bilde av fjellene: En utedo og et rød fjøs foran, en grønn grasbakke og en gråbrun utmark, før fjellene reiser sine sterke loddrette former i formiddagslyset. Disse fjellene som minner meg om min egen familie. Jo, her er jeg heime, også som voksen!

Utflytterens måte å se Træna på, vil kanskje noen si. De har jo rett. Bor man lenge ett sted, kan man bli blind for det nære, mens den besøkende opplever nyanser som det vante øyet ikke legger merke til. I sommer uttrykte en ung mann sin begeistring over utsikten fra et rom i det gamle huset – det åpnet mitt blikk for nærheten jeg har til Kvernesvågen. Alle nye folk som nå bor på mitt Træna, lager andre spennende bilder av dette urgamle landskapet, mitt opprinnelige.

Jeg har ett dobbeltblikk på denne øya mi i havet. Jeg ser gamle bilder som en slags dobbelteksponering når jeg ser meg rundt. Skipet på Pelagia må vike for Kjølelageret, eller «Fiskesamvirkelaget» som det vel egentlig het, med kaiet fullt av svære størjer, med yrende liv av kaller og måser, mens vi ungene går så nært vi tør for å se på eventyret. Da er jeg langt unna de sterile samlebåndene på bedriften av i dag. Jeg ser han pappa på heimvei oppover Moen fra kontoret på Herredshuset, syngende i vilden sky på gode dager. Eller han Magnus på Sørhågen på vei heim fra sjyen, med kasjetthuva og blå kjeldress, bøyd i motvind fra sørvest. Der går også ei rakrygget Alvilde på vei fra besøk hos dattera si, mens urolige Judith går opp på Kamshågen for å sjå om han Ingvald e` kommen a` sjyen.. Alle skal de heim, eller venter noen heim. Sånne inntrykk hører til på en heimplass. De som er borte, lever fortsatt for det indre blikket.

Noen få uker på Træna forteller om yrende liv den dag i dag, med foretaksomhet, vilje til å skape gode vilkår for de som nå bebor kommunen. Folk tjener penger av det rike havet først og fremst, men berikes også fra skapende virksomhet knyttet til kultur og gode samvær mellom unge og eldre. Det meste er godt nytt. Men stedet er også uroet av krefter som vil forandre det norske samfunnet i retninger som ikke tjener utkantene, og kan ødelegge det grunnleggende miljøet, ikke minst i det store, matrike havet. Træna er som en oase, der den stiger opp av den våte «hagen, langt nord i leia», som Erik Bye skriver. «Far varsomt her», sier han også. Som en hilsen til nye trænværinger som skal fortsette å bo på disse øyene under det høstlige nordlyset, med Karlsvogna i evig posisjon på nordhimmelen. Snart er det advent og solsnu, og nytt lys og liv i vente. Over det hele svever ørna, som passer på folk og fisk, og håper på fortsatt klokskap blant Nordlands bebyggende kvinner og menn.

November 2016,
Rigmor Johanne Mogård

 

 

FORENINGEN OPPLEV TRÆNA

Beste opplevelsen langt til havs!

Det er Foreningen Opplev Trænas visjon og med de orden ønsker vi velkommen til alle som har lyst å gjøre Træna til et sprakende øysamfunn med gode opplevelser året rundt. Foreningen består av en rekke personer, bedrifter og organisasjoner, både lokalt og utefra, som alle er engasjert i å utvikle Træna.

Forenings formål er å:

  • Markedsføre Trænas opplevelsestilbud og jobb med omdømmebygging
  • Skape plattformer for samarbeid mellom lokale aktører og aktører utenfra
  • Igangsette nye prosjekter som gagner opplevelsesnæringen
  • Øke opplevelsesnæringen og generere inntekter til øyene
  • Være en pådriver for gode samferdselstilbud

Våre verdier 

Samarbeide – gjøre hverandre gode
Respekt
Kvalitet i alle ledd
Informerende – Lettvint – Forenkling
Helhet
Spesielt – Eksotisk
Nærhet

Aktiviteter
Opplev Træna gjennomfør aktiviteter for medlemmene og arrangement for besøkere. Vinterfestivalen Ta Træna med Storm er foreningens hovedaktivitet. Utover det medvirker foreningen i lokale prosjekt, regionale utviklingsprosjekt og er åpen for nye samarbeider.

Medlemmer & medlemskontingent
Alle som tilslutter foreningens visjon, formål og verdier kan bli medlem.
Fullverdig medlem med møte- tale-, forslagsrett og stemmerett på årsmøte betaler 1000kr/år.
Støttemedlem med møte- tale og forslagsrett på årsmøte betaler 200kr/år.

Ta kontakt om du vil bli medlem!

 

Malins Krambu & Blomster

Malins Krambu & Blomster er en koselig butikk med et bredt utvalg  innen hage, blomster, interiør og garn. Butikken ligger i krysset ved Café Aloha og har en gang i tiden vært barnehage, derfor er veggen fortsatt dekortert med bokstavene Barnehagen.

Velkommen inn!

Malin leverer blomster til alle anledninger, på Træna og naboøyene.
Åpningstider:
Mandag/tirsdag: Stengt
Ons/tors/fre: 1200-1600
Lørdag: 1200-1430
Søndag: Stengt

Telefon: 957 28 4 28
Mail: mablomst@online.no